Innovasjoner til besvær

Den nye delingsøkonomien fikk et ganske momentant og stort omfang. Det er et godt tegn på at det dreier seg om tjenester som det er et betydelig behov for. I så måte har den kommet mange mennesker til gode, men det er ikke fritt for at den også har stelt til med problemer, ettersom eksisterende regulering ikke er tilpasset de nye måtene å dele hverandres goder på. Dette bli spesielt tydelig når det gjelder forhold som for eksempel skatt.

640px-Rotterdam_Flat_de_Langenhorst_01-03-2008Når det gjelder det å leie ut rom eller leiligheter er reglene nokså klare. Alle og enhver kan ha inntekter fra slik virksomhet på inntil 20.000 kroner uten å måtte betale skatt for pengene. Det vil for eksempel gjelde om man leier ut en leilighet man ikke selv bor i. De første 20.000 kroner blir skattefrie, mens resten skal beskattes som kapitalinntekt. Bor man selv i leiligheten så er det en 50%-regel, det vil si at man kan leie ut inntil 50 % av arealet hele året, eller hele leiligheten inntil 50 % av året, uten å måtte skatte for inntektene.

Enkelte kjøper en leilighet med det formålet å leie den via tjenester som Airbnb. Etter de nevnte reglene skal inntekter utover 20.000 kroner beskattes som kapitalinntekt. Spørsmålet blir imidlertid om det her er snakk om inntekter av kapital eller om det rett og slett er snakk om inntekter av næring. Andre som driver utleie av rom, hotell og pensjonater for eksempel, driver jo utvilsomt næring og skattes deretter. Siden selskapsskatten og skatten på kapitalavkastning er lik skulle, man tro at det er det samme om man betrakter virksomheten som næring eller ikke, men det er det ikke. For de som driver næring kan jo trekke fra kostnader og dermed redusere skattbar inntekt betydelig. På den annen side skatter man fra første tjente krone.

Reply